Alle i landsbyen ble sjokkerte da en 70 år gammel mann kom hjem på sin gamle motorsykkel med en kvinne som var førti år yngre enn ham, og presenterte henne for alle som sin kone 😨
Men allerede etter noen få dager skjedde det noe som igjen fikk hele landsbyen til å måpe av sjokk 😲😢
Alle i landsbyen ble overrasket den dagen da en kjent, men lenge glemt lyd av en gammel motorsykkel plutselig ble hørt fra den støvete veien som kom fra hovedveien. Folk begynte å kikke ut fra portene, noen stoppet ved brønnen, og bestemor Nina la til og med fra seg bøtta fordi hun kjente igjen den skranglete motoren.
Det var gamle Stepan.
Han hadde allerede fylt sytti. Etter at kona døde, snakket han nesten ikke med noen, gikk i den samme gamle jakken og utsatte selv de enkleste oppgavene i årevis. Taket på huset hans lekket hver vår, gjerdet var skjevt, og hagen var overgrodd med ugress.
Men den dagen var det ikke det at Stepan igjen kjørte sin gamle motorsykkel som overrasket folk mest.
Bak ham satt en kvinne.
Hun var rundt tretti år gammel, hadde på seg en blå kjole med prestekrager og holdt seg fast i den gamle mannen som om det var helt vanlig. Motorsykkelen kjørte sakte, hostet av og til, og noen ganger måtte de til og med skyve den med føttene fordi motoren ikke lenger ville starte.
Da de stoppet ved gårdsplassen til Stepan, hadde det allerede samlet seg en hel gruppe ved nabogjerdene.
— Herregud, han har blitt gal… — sa bestemor Nina stille.
— Er det barnebarnet hans? — spurte bestefar Kolja.
Men Stepan, som om han ikke la merke til noe, tok av seg hjelmen, hjalp kvinnen av motorsykkelen og sa helt rolig:
— Møt henne. Dette er Lena. Min kone.
I noen sekunder ble det så stille i hele gaten at selv hønene sluttet å kakle. Og så begynte hviskingen.
Noen lo, noen ristet på hodet, og andre sa rett ut at den gamle mannen hadde mistet forstanden helt etter konas død.
— Hun er jo førti år yngre enn ham!
— Hun er sikkert ute etter penger.
— Vi får se hvor lenge hun blir.
Lena hørte alt dette. Men hun bare smilte rolig og hilste på alle, som om ingenting uvanlig skjedde.
Men etter noen dager ble hele landsbyen igjen sjokkert da de så hva som foregikk i huset til den gamle mannen, og hva hans nye kone gjorde 😨😢
De første to dagene ventet hele landsbyen på skandaler. Men det kom ingen. På den tredje dagen la naboene merke til noe merkelig.
Fra morgenen av kom det allerede røyk fra pipa på huset til Stepan, det luktet ferskt brød fra vinduet, og på gårdsplassen hang noen opp nyvasket tøy.
Det var Lena.
Hun satt ikke stille et eneste minutt. Først vasket hun vinduene som tilsynelatende ikke hadde blitt vasket på ti år. Deretter ryddet hun det gamle skuret. Så tok hun ut halvparten av det unødvendige rotet fra boden.
Men det mest overraskende skjedde på den femte dagen.
Lena gikk ut i gårdsplassen, så opp på taket og sa til Stepan:
— Slik kan du ikke leve. Når det regner, er det nesten som ute inne hos deg.
— Jeg skulle jo gjøre det… — mumlet den gamle mannen.
— Da får du gjøre det raskere. Vi begynner i dag.
Og samme dag så hele landsbyen et utrolig syn.
Stepan sto på taket. Den samme Stepan som i årevis hadde gått krokrygget og sagt at han ikke hadde krefter til noe. Han byttet bord, festet metallplater, bannet over spikrene og samtidig… lo.
Nede sto Lena og rakte ham verktøy.
Etter en uke hadde de fått opp et nytt gjerde i gårdsplassen. Etter to uker var hagen pløyd og plantet. Det luktet av bakst i huset, og om kvelden begynte naboene å komme til Stepan, fordi Lena kunne snakke på en måte som fikk folk til å bli lenger uten å merke det.
Og en kveld sa bestemor Nina stille til bestefar Kolja:
— Vet du… jeg trodde først at naboen vår hadde blitt gal.
— Og hva tenker du nå?
Bestemor Nina så på gårdsplassen til Stepan, hvor han, leende, reparerte sin gamle motorsykkel, mens Lena sto ved siden av og fortalte ham noe.
— Nå tror jeg… at hun rett og slett ga ham livet tilbake.
Og i det øyeblikket forsto hele landsbyen noe ingen hadde forventet.
Gamle Stepan, som alle anså som en ensom og nesten knust mann, ble plutselig den lykkeligste mannen i hele gaten.
