Babyen skrek i tre dager på rad og sov nesten ikke: legene forsikret at det bare var vanlige kolikk, og ga medisiner, men gråten stoppet ikke 😢
Alt forandret seg da faren tilfeldigvis la merke til en merkelig detalj på barnets ben. Nå advarer han andre foreldre om å være mer oppmerksomme og ikke overse slike små ting 🫣😱
Ekteparet hadde alltid vært nøye og planla alt på forhånd. Da de fant ut at de ventet barn, begynte de å forberede seg med en gang. De leste bøker, tok kurs og kjøpte alt etter lister. I leiligheten dekket de stikkontaktene, beskyttet hjørnene og fjernet alt unødvendig. De trodde at de på denne måten kunne beskytte babyen mot alle problemer.
Barnet ble født rolig. Sov godt, gråt sjelden og roet seg raskt. De første månedene gikk uten store problemer. Foreldrene vant seg til den nye rytmen og begynte å tro at de bare hadde hatt flaks.
Men en natt forandret alt seg.
Først begynte babyen å klynke stille. Etter noen timer ble gråten høyere, og mot kvelden ble det til kontinuerlig skrik. Han roet seg ikke i armene eller i sengen. Kroppen ble anspent, ansiktet rødt, og pusten uregelmessig.
Faren bar barnet rundt i rommet og prøvde å vugge ham. Moren sjekket alt hun kunne tenke på. Barnet ble matet, bleie ble skiftet, og han ble pakket varmere. Leiligheten var varm, men gråten stoppet ikke.
Mot natten dro foreldrene til en akuttklinikk. Legene undersøkte barnet, målte vitale tegn og sa at det var vanlige kolikk hos spedbarn. De anbefalte massasje, dråper og sendte dem hjem.
Foreldrene stolte på legene.
De neste to dagene sov barnet nesten ikke. Gråten stoppet verken på dag eller natt. Foreldrene byttet på, bar ham i armene og gikk rundt i leiligheten, men det hjalp ikke. Trettheten økte og bekymringen vokste.
Den tredje natten sendte faren sin kone for å hvile og ble alene med barnet. Han festet barnet i bæreselen på brystet og gikk sakte fra rom til rom, uten å stoppe. Etter hvert ble barnets gråt svakere og gikk over til tung pust.
Da babyen roet seg litt, satte faren seg ned og så nøye på ham. Han la merke til at det ene benet beveget seg normalt, men det andre beveget seg nesten ikke og var bøyd. Det virket merkelig.
Faren tok av klærne og undersøkte bena. Først så alt normalt ut. Så tok han av sokkene og der så han en veldig merkelig detalj 😨😱 Detaljene er beskrevet i den første kommentaren 👇👇
Den ene foten var normal. Den andre var hovent, varmt og mørkerødt. Mellom tærne var en tynn tråd, nesten usynlig. Det var et langt hår. Ut fra fargen så det ut til å være morens hår.
Håret hadde viklet seg rundt barnets tær og strammet hardt rundt benet. Blodstrømmen ble hindret av det tynne håret, og huden begynte å vokse over det.
Faren vekket moren, og de dro umiddelbart til sykehuset. På akuttmottaket viste de barnets ben til legene. Reaksjonen var umiddelbar.
Det var ikke kolikk.
Barnet ble hastet til operasjon. Legene sa at litt lenger, og konsekvensene kunne ha blitt irreversible.
Foreldrene rakk det i tide. For en voksen ville et tynt hår ikke være et stort problem, men for et spedbarn med så tynn hud kunne dette nesten ha ført til amputasjon.
