Den farligste innsatte bestemte seg sammen med venninnene sine for å ydmyke den nyankomne: De helte en bøtte med søppel over hodet hennes og ville deretter slå henne. Men det som skjedde etterpå, sjokkerte hele fengselet 😱
Den nyankomne hadde blitt ført til kvinnefengselet bare noen dager tidligere. Hun snakket nesten ikke med noen, prøvde å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet og tilbrakte mesteparten av tiden alene.
Men allerede den første dagen advarte andre innsatte henne om en kvinne med kallenavnet Slegga.
Hun ble ikke kalt det på grunn av utseendet sitt. Det var ganske enkelt fordi hun i løpet av flere år i fengselet hadde fått et så fryktinngytende rykte at de fleste kvinnene prøvde å ikke engang se i hennes retning. Slegga gikk alltid sammen med to venninner og mente at alt i avdelingen deres bare skulle skje med hennes tillatelse.
Noen dager senere satt den nyankomne ved et bord under lunsjen og spiste rolig.
I det øyeblikket kom Slegga bort til henne. Hun så på jentas tallerken og sa rolig:
— Gi meg maten din. Jeg er fortsatt sulten.
Den nyankomne trodde først at hun hadde hørt feil.
— Hvorfor?
Flere kvinner ved nabobordene ble straks stille. Vanligvis var det ingen som stilte Slegga unødvendige spørsmål.
— Fordi jeg sa det.
Men jenta dro tallerkenen nærmere seg.
— Nei. Jeg skal spise selv.
Slegga stirret på henne i noen sekunder uten å si noe, som om hun ikke kunne tro at den nyankomne faktisk hadde nektet henne. Så grep hun brått tak i klærne hennes og forsøkte å reise henne fra stolen.
Venninnene hennes kom straks nærmere. Det virket som om de om bare noen sekunder ville begynne å slå den nyankomne midt i matsalen.
Men vaktene hørte bråket. De løp raskt bort til bordet, skilte kvinnene fra hverandre og beordret Slegga til å trekke seg unna. Hun gjorde ingen motstand.
Men før hun gikk, så hun bare på den nyankomne og sa lavt:
— Du kommer til å angre.
Etter dette skjedde det ingenting på flere dager. Men Slegga hadde ikke glemt ydmykelsen.
For henne handlet det ikke lenger om maten. Hele matsalen hadde sett at den nyankomne hadde nektet å adlyde henne, og nå ville Slegga vise de andre hvem som bestemte der. Hun ventet bare på det rette øyeblikket.
Og det øyeblikket kom noen dager senere.
Etter lunsjen ble noen av de innsatte sendt for å rydde et rom. Den nyankomne satt ved et metallbord og fylte ut noen papirer. Vaktene var i nærheten, så hun følte seg trygg.
Men plutselig begynte det en krangel i den andre enden av korridoren.
Vaktene gikk dit for å ordne opp. Det var akkurat det Slegga hadde ventet på.
Noen sekunder senere dukket hun opp bak den nyankomne sammen med de to venninnene sine. I hendene holdt Slegga en stor bøtte fylt med søppel fra rengjøringen.
Jenta hørte skritt og ville snu seg, men rakk det ikke. Slegga løftet bøtten og tømte alt rett over hodet hennes.
Skitne servietter, matrester og annet søppel falt over håret, skuldrene og bordet hennes. Det lød latter i rommet.
Den nyankomne la rolig pennen på bordet.
— Nå da? — hånte Slegga. — Forstår du hvordan ting fungerer her?
Jenta svarte ikke. Hun reiste seg rolig fra stolen og begynte å børste søppelet av klærne sine.
Det gjorde Slegga enda sintere. Hun hadde forventet tårer, frykt eller i det minste at jenta skulle be henne om å la henne være i fred.
Men den nyankomne så ikke engang redd ut.
— Hold henne fast, — beordret Slegga venninnene sine.
Den ene grep jenta i armen, mens den andre forsøkte å komme rundt fra den andre siden.
Slegga hadde allerede løftet hånden og gjorde seg klar til å slå den nyankomne i ansiktet. Men så skjedde noe ingen av dem hadde forventet. 😯😨 Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
Jenta rev seg plutselig løs, dyttet den første innsatte til siden og unngikk slaget fra Slegga. Den andre forsøkte å gripe henne bakfra, men noen sekunder senere lå hun selv på gulvet.
Slegga ble stående helt stille. Hun hadde tydeligvis ikke forventet så sterk motstand. Da kastet hun seg selv mot den nyankomne.
Men jenta unnvek henne igjen, grep tak i armen hennes og presset Slegga mot metallbordet med én rask bevegelse.
Alt skjedde så raskt at de andre innsatte til og med sluttet å le.
Bare ett minutt tidligere hadde de sett en stille nyankommen som de trodde var et lett offer. Nå lå Sleggas to venninner på gulvet, mens den farligste innsatte selv ikke engang klarte å bevege seg.
I det øyeblikket kom vaktene tilbake til rommet.
Da de så hva som foregikk, beordret de alle til å holde avstand fra hverandre.
Den nyankomne slapp straks Slegga og løftet rolig hendene.
En av vaktene så på kvinnene, deretter på søppelet som lå spredt rundt, og spurte plutselig:
— Hvem startet dette?
Flere innsatte pekte samtidig på Slegga.
Men det som ydmyket henne mest, var ikke engang dette. Da vaktene førte henne bort, var det ingen som lenger så bort, slik de hadde gjort tidligere.
Og den nyankomne gikk bare tilbake til bordet, tok pennen og fortsatte å fylle ut papirene, som om ingenting spesielt hadde skjedd.
Fra den dagen av ba Slegga henne aldri mer om å gi fra seg maten sin.
