Den farligste innsatte helte med vilje en bøtte skittent vann utover gulvet og tvang en beskjeden jente til å rydde det opp, uten å ane hva hun kom til å gjøre som svar. Noen minutter senere sto hele fengselsgården stille og fulgte med på det som skjedde 😨
Da Emma først kom til kvinnefengselet, la de andre innsatte knapt merke til henne.
Hun var ung, tynn og altfor rolig til å være på et slikt sted. Emma kranglet ikke med noen, prøvde ikke å få venner og gjorde alt vaktene ba henne om.
Men nettopp denne oppførselen fanget raskt Vanessas oppmerksomhet.
Nesten hele fengselet var redd for denne kvinnen. Vanessa var enorm og dekket av tatoveringer. Hun hadde allerede tilbrakt åtte år bak murene, og i løpet av denne tiden hadde hun klart å samle en liten gruppe rundt seg.
Selv noen av vaktene foretrakk å ikke ha noe med henne å gjøre hvis det ikke var nødvendig.
Vanessa likte å sette nye innsatte på prøve. Hun provoserte dem med vilje for å finne ut med en gang hvem som ville adlyde henne, og hvem som ville forsøke å gjøre motstand.
Emma virket som det perfekte offeret. Den første dagen tok Vanessa desserten hennes under lunsjen.
Emma sa ingenting. Dagen etter dyttet en av Vanessas venninner jenta med vilje i skulderen i gangen.
Emma gikk bare videre.
— Jeg sa jo at hun er redd for til og med å åpne munnen, — lo Vanessa hånlig.
På den tredje dagen ble de innsatte ført ut i gården. Det var varmt, så de fleste kvinnene satt i skyggen, snakket sammen eller gikk langs gjerdet.
Emma fikk i oppgave å vaske en del av gården. Hun tok en mopp og begynte rolig å arbeide.
Vanessa satt i nærheten sammen med venninnene sine, spiste et rundstykke og betraktet jenta i stillhet i flere minutter.
Da Emma hadde vasket nesten halvparten av gården, reiste Vanessa seg, gikk bort til bøtta med skittent vann som sto ved siden av henne og så på venninnene sine. De smilte allerede, fordi de forsto hva hun hadde tenkt å gjøre.
Vanessa tok bøtta og helte sakte ut alt vannet rett på gulvet Emma nettopp hadde vasket. En skitten dam bredte seg foran føttene hennes.
— Det er skittent her, — sa Vanessa rolig. — Rydd det opp.
Latter brøt ut bak Emma. Hun så først på vannet og deretter på kvinnen. Og plutselig gjorde hun noe som fikk hele fengselet til å stivne i fullstendig sjokk. 😳😱 Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
— Ta en annen bøtte og rydd opp etter deg.
Smilet forsvant fra Vanessas ansikt. Plutselig ble det stille i gården.
Ingen hadde snakket til henne på den måten på lenge.
— Hva sa du?
— Du hørte meg.
Vanessa gikk helt tett opp til henne.
— Ta opp moppen og vask.
Emma så henne rett inn i øynene i noen sekunder.
— Nei.
Vanessas venninner sluttet å le. En av vaktene i vakttårnet la også merke til spenningen, men grep foreløpig ikke inn. Vanessa grep Emma hardt i skulderen.
— Det ser ut som om ingen har lært deg noe her ennå.
Men i neste sekund grep Emma hånden hennes og rev seg løs.
Bevegelsen var så rask og selvsikker at Vanessa ble helt satt ut.
— Ikke rør meg, — advarte jenta.
Nå kunne Vanessa ikke trekke seg tilbake. Dusinvis av innsatte sto rundt dem, og alle så på henne.
Hvis hun gikk sin vei nå, ville hele fengselet snakke om det samme kveld.
Vanessa løftet armen i raseri og forsøkte å slå jenta. Men Emma unnvek raskt. Det andre slaget traff også luften.
Og så skjedde noe ingen hadde forventet. Emma gikk selv fremover. Hun slo Vanessa i kroppen, dyttet henne unna og tvang henne flere skritt bakover.
Kvinnene rundt dem reiste seg fra plassene sine. Vanessa brølte av raseri og kastet seg mot jenta med hele kroppen. Begge falt ned på den våte betongen.
En ordentlig slåsskamp begynte.
Vanessa veide nesten dobbelt så mye, men Emma beveget seg mye raskere. Hun vred seg fri under henne, reiste seg og unnvek enda et slag.
— Vaktene! — ropte noen.
Flere vakter løp allerede mot dem.
Men Vanessa hørte ingenting. Hun kastet seg mot Emma igjen. Jenta grep armen hennes, snudde henne rundt og presset henne ned mot bakken. Noen sekunder senere dro vaktene kvinnene fra hverandre. Vanessa pustet tungt og så på Emma som om hun så henne for første gang.
— Hvor lærte du å slåss slik? — spurte hun hest.
Emma rettet på det rufsete håret sitt.
— I hæren.
Vanessa stivnet.
Senere fikk de innsatte vite noe Emma aldri hadde fortalt noen.
Før hun havnet i fengsel, hadde hun tjenestegjort i militærpolitiet i flere år og vært instruktør i nærkamp. Jenta havnet bak murene etter en slåsskamp der hun forsvarte lillesøsteren sin.
Hun hadde vært stille alle disse dagene, ikke fordi hun var redd for Vanessa. Emma ønsket ganske enkelt ikke flere problemer.
