En eldre kvinne hadde spart penger for å bestille en «ektemann for en time», men da en ung, muskuløs mann kom hjem til henne, holdt bestemoren på å skrike av sjokk 😱😨
De siste månedene hadde vært spesielt vanskelige for henne. Hun klaget til naboen:
— Krana lekker, og jeg klarer ikke å fikse den. Jeg har jo ikke engang verktøy! Ser du denne stolen? Den er så ustø at jeg ikke kan sitte på den. Og taket drypper… alt må jeg gjøre selv.
Naboen sukket:
— Da må du ringe en «ektemann for en time».
— Hva er det?
— Du ringer et nummer, sier hva som må fikses, og så kommer en mann. Han gjør jobben, og du betaler ham.
Bestemoren likte ideen. Hun tok frem sparepengene sine — de hun hadde lagt til side “for en regnværsdag” — og bestemte seg for å prøve.
Neste dag banket det på døra.
På terskelen sto en høy, veltrent mann i blå uniform, med en verktøykoffert og et vennlig smil.
— God dag, du har bestilt håndverkeren? — sa han høflig.
Bestemoren ble forvirret — hun hadde ikke forventet at en så ung og kjekk mann skulle komme.
— Ja, ja, kom inn, gutten min, jeg har mye som må gjøres — sa hun.
Hun slapp den fremmede inn i huset uten å ane hvilket mareritt som snart ventet henne 😱😨
Fortsettelse i første kommentar 👇👇
Mannen sjekket krana, stikkontakten, stolen og festet til og med en hylle. Han jobbet raskt og sikkert, smilte og spøkte hele tiden.
Bestemoren, fornøyd, satte på bordet noen paier og et glass saft:
— Sett deg, kjære, hvil litt. La meg i det minste by deg på noe — du løper sikkert fra hus til hus hele dagen.
Han smilte, tok glasset og spurte i forbifarten:
— Har du bodd alene lenge? Kommer ikke barna på besøk?
Bestemoren sukket og fortalte om livet sitt. Mannen var død, barna bodde langt borte, og den eneste slektningen hun hadde, var naboen gjennom veggen.
Det virket som en hyggelig samtale…
Da mannen var ferdig, sa bestemoren at hun måtte ut et øyeblikk for å levere et brev til naboen.
— Selvfølgelig, gå du — svarte han rolig. — Jeg skal bare sjekke at alt sitter som det skal.
Men så snart døra lukket seg, forandret mannen seg. Smilet forsvant. Han gikk raskt gjennom rommene, åpnet skuffer, skap og kommoder.
Han tok ned den gamle klokka fra veggen, skrudde løs TV-en, tok med seg laptopen og åpnet smykkeskrinet.
Da bestemoren kom tilbake, sto han ved døra, som om han var på vei ut.
— Alt er klart, bestemor, ingenting lekker lenger — sa han og gikk mot utgangen.
Men da kvinnen nærmet seg, snudde mannen seg brått og slo henne i hodet med et tungt redskap.
Bestemoren våknet på sykehuset. Hun hadde fått hjernerystelse, men heldigvis overlevde hun.
Senere, da hun fikk tilbake telefonen, ringte hun byrået for å klage.
— Beklager, men vi har ingen ansatt som passer til den beskrivelsen — svarte de. — Ingen av våre folk har vært hos deg.
Bestemoren la på, grep lakenet med skjelvende hender og hvisket:
— Så… han fant meg selv.
