En farlig innsatt tok maten fra den nyankomne kvinnen, og da jenta forsøkte å gjøre motstand, helte hun iskaldt vann over henne og begynte å le sammen med de andre innsatte, uten å ane hvem denne stille jenta egentlig var, og hva som skulle skje med henne bare noen minutter senere 😨
Da 29 år gamle Sofia ble ført til et kvinnefengsel, fanget hun straks oppmerksomheten til de andre innsatte.
Jenta var rolig, snakket nesten ikke med noen og prøvde aldri å vise hva hun var laget av. Hun fulgte vaktenes ordre, holdt seg unna konflikter og tilbrakte mesteparten av fritiden alene.
Noen bestemte seg for at Sofia rett og slett var redd.
Det var spesielt Rachel som trodde det. Hun var en storvokst kvinne som de andre innsatte helst holdt seg unna.
Hun hadde vært her i flere år og var vant til å lage sine egne regler. Rundt henne gikk det alltid flere kvinner som lo av hver eneste vits hun kom med og støttet henne i alle konflikter.
Rachel la straks merke til den nyankomne.
De første dagene bare observerte hun henne. Flere ganger gikk hun med vilje inn i Sofia i korridoren, og en gang tok hun plassen hennes ved bordet, men jenta trakk seg bare unna hver gang.
Rachel bestemte seg for at Sofia var redd for henne.
Noen dager senere, under luftingen, fikk de innsatte utdelt en liten lunsj.
Sofia tok en flaske vann og en smultring, før hun satte seg på en metallbenk i fengselsgården.
Hun spiste rolig da hun hørte høy latter.
Rachel kom rett mot henne sammen med to venninner.
— Reis deg, befalte kvinnen.
Sofia så på henne.
— Hvorfor?
— Fordi jeg sier det.
Men jenta flyttet seg ikke.
Flere innsatte i nærheten ble straks stille. De forsto allerede hva som var i ferd med å skje.
Rachel gikk nærmere og rev plutselig smultringen ut av hendene til Sofia.
— Nå er den min.
— Vær så snill, gi den tilbake.
Rachel lo.
— Mener du alvor?
— Ja.
Hun hadde tydeligvis ikke forventet et slikt svar.
Rachel tok demonstrativt en bit av smultringen og kastet resten på bakken.
— Vær så god. Ta den.
Sofia reiste seg sakte fra benken.
Hun snakket fortsatt rolig.
— Jeg vil ikke ha noen konflikt med deg. Bare la meg være i fred.
Men disse ordene fikk bare Rachel til å le enda mer.
— Hørte dere? Hun vil ikke ha noen konflikt med meg.
Kvinnene rundt henne begynte å le. Rachel tok en flaske iskaldt vann og helte den plutselig rett over hodet på Sofia.
Jenta lukket øynene på grunn av kulden. Vannet rant gjennom håret, nedover ansiktet og over klærne hennes. Latteren bredte seg over hele gårdsplassen.
— Hva er det som skjer? spurte Rachel hånlig. — Skal du begynne å gråte nå?
Sofia strøk hånden over det våte ansiktet. I noen sekunder bare så hun på kvinnen.
— Jeg advarer deg for siste gang. Stopp.
Rachel gikk helt inntil henne.
— Og hvis jeg ikke stopper?
Hun dyttet Sofia i skulderen. Jenta tok et skritt bakover. Rachel dyttet henne igjen, denne gangen mye hardere. Sofia holdt på å falle.
Men akkurat da skjedde noe ingen hadde forventet. 😰😳 Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
Da Rachel forsøkte å dytte jenta for tredje gang, grep Sofia hånden hennes på et øyeblikk, tok et skritt til siden og kastet henne bestemt bort fra seg.
Rachel klarte så vidt å holde seg på beina. Latteren rundt dem stilnet umiddelbart.
— Har du blitt helt gal? ropte hun.
Rachel stormet frem og forsøkte å slå Sofia. Men knyttneven hennes nådde ikke engang frem. Sofia unnvek lett. Enda et slag. Igjen bommet hun.
Sofia beveget seg på en helt annen måte enn en vanlig person ville gjort under en slåsskamp. Hun fikk ikke panikk, veivet ikke med armene og trakk seg ikke tilbake. Hver eneste bevegelse var presis.
Rachel slo på nytt, men Sofia unnvek og ga henne et kort slag mot kroppen. Kvinnen bøyde seg sammen. Deretter kom enda et raskt slag.
Rachel mistet balansen og falt i bakken. Det ble helt stille i gårdsplassen. Ingen lo lenger.
Sofia kunne ha fortsatt, men i stedet trakk hun seg straks tilbake.
— Jeg advarte deg.
Vaktene løp allerede mot dem.
En av dem grep Sofia i armen, men den andre stoppet ham plutselig.
— Vent.
Mannen så nøye på jenta.
— Sofia Miller?
Hun nikket.
Vaktene ble stille i noen sekunder.
— Jeg visste at jeg hadde sett deg et sted.
De innsatte så uforstående på hverandre.
— Hvem er hun? spurte en av kvinnene.
Vaktene så på Rachel, som fortsatt lå på bakken.
— For fem år siden var hun profesjonell bokser. Nasjonal mester i sin vektklasse.
Rachel løftet sakte hodet. Nå så hun på Sofia på en helt annen måte.
Etter en alvorlig hendelse tok karrieren hennes slutt, og flere år senere havnet hun her. Sofia hadde aldri fortalt noen om fortiden sin og hadde heller ingen planer om å bevise for de andre hvor godt hun kunne slåss.
