En jente ringte politiet og sa at faren hennes var under gulvet; da politiet begynte å ta opp gulvplankene, oppdaget de noe forferdelig 😱😱
En merkelig og skremmende telefon kom inn til det lokale politiets vaktavdeling.
— Hallo…? — hulket en liten jente på rundt åtte år med en tynn stemme. — Vær så snill, hjelp… pappa er under gulvet…
Vakthavende så rart på kollegaen sin.
— Under gulvet? Jente, kan du gi telefonen til mamma eller pappa?
— Pappa har ikke vært hjemme på mange dager. Og mamma tror meg ikke, hun sier jeg finner på. Men jeg vet at han er under gulvet. Han sa det til meg selv.
— Vent… — mannen tok en mer alvorlig tone. — Hvordan kunne han si det til deg hvis han ikke er hjemme?
— Jeg så ham i en drøm — hvisket jenta. — Han sa at han hadde reist langt… og ligger under gulvet…
Først lo politiet litt og trodde at barnet hadde psykiske problemer, og de ville allerede overlate saken til barnevernet. Men noe i jentas stemme — hennes desperate ærlighet — gjorde at de ikke kunne ignorere samtalen.
— Vi sjekker, bare for sikkerhets skyld — sa en av politimennene. — For hvis det viser seg å være sant…
Da de ankom adressen, ble de møtt av jentas mor, en velstelt, lett nervøs kvinne på rundt førti år. Hun ble overrasket over besøket, men inviterte alle inn. Jenta sto ved siden av henne, klemte hardt en bamse og pekte stille på et sted ved veggen i stuen, rett under det nylagte laminatgulvet.
Politiet bestemte seg for å grave på det stedet jenta hadde pekt, og det de fant, sjokkerte alle 😱😱
— Hvor er mannen din? — spurte politiet først.
— På forretningsreise — svarte kvinnen raskt. — I en annen by… tror jeg i… Serbia. Eller Slovenia. Jeg husker ikke helt. Han reiser mye.
— Kan du ringe ham?
— Telefonen er tom for strøm — nølte hun. — Kanskje…
Mens en av offiserene prøvde å ringe kvinnens mann — uten hell — spurte den andre naboene. Ingen hadde sett mannen på over en uke.
Han hadde ikke vært på jobb eller kontaktet noen. Ingen flyselskaper hadde registrert noen flyvninger på hans navn.
Da politiet sa at de ville åpne gulvet, begynte jentas mor å bli nervøs.
— Vi har nettopp gjort ferdig oppussingen! Kan dere se for dere hvor mye det kostet? Hvem skal betale skadene?!
— Hvis vi ikke finner noe, dekker forsikringen det — svarte sjefsoffiseren tørt.
De begynte å ta opp gulvplankene på stedet jenta hadde pekt ut.
Noen minutter senere hørtes et skrik. En av politimennene trådte raskt tilbake og mistet brekkjernet. I stillheten, som et lyn fra klar himmel, lød det:
— Vi har funnet… kroppen.
Under gulvet ble en manns kropp funnet. Innpakket i plastfolie, delvis dekket med rester av byggskum og betong. Det var nesten ingen tegn til kamp. Det så ut til at han døde av et kraftig slag mot tinningen.
Senere bekreftet rettsmedisinen alt. Under et slagsmål hadde kvinnen i sinne slått mannen med et tungt objekt. Da hun innså at han var død, bestemte hun seg for å skjule sporene av drapet, og utnyttet at huset var under oppussing.
Arbeiderne trodde hun bare ba om å “fylle gulvet litt dypere”. Ingen mistenkte noe.
Og jenta… Jenta hadde virkelig sett faren sin i en drøm. Han kom bort til henne, smilte trist og sa:
— Fortell dem. Jeg er under gulvet. Jeg er nær. Ikke vær redd.
Og hun fortalte det.
