En tidligere innsatt reddet en ung jente som holdt på å drukne i elven og tok henne med hjem: men om natten hørte naboene rare lyder og skrik fra huset hans 😱😨
Etter ti år i fengsel fikk mannen endelig sin frihet. Han ble anklaget for angivelig å ha tatt livet av et uskyldig menneske. Men den tidligere innsatte hevdet at han ikke hadde gjort det. Han sa at han var uskyldig, men ingen brydde seg om hans ord. Alle bevisene var mot ham. På åstedet ble hans fingeravtrykk funnet.
Etter fengselet dro ikke mannen tilbake til hjembyen sin, fordi alle familiemedlemmer hadde vendt ham ryggen for lenge siden; i stedet kjøpte han et lite hus ved elven, skaffet seg høner, plantet poteter og levde rolig. Folk fra landsbyen snakket ikke med ham og var til og med redde for den tidligere innsatte. Noen hilste ham ikke engang, andre krysset gaten da de så ham. Folk var sikre på at han var farlig og i stand til å begå en forbrytelse.
En dag, mens han jobbet i hagen, hørte han plutselig et skarpt og gjennomtrengende skrik:
— Hjelp!
Mannen løp mot elven. Der druknet en ung jente, som holdt seg fast i vannet med hendene. Den tidligere innsatte nølte ikke et sekund, hoppet i elven, dro jenta opp, la henne på gresset og ga henne munn-til-munn. Jenta begynte å hoste og åpnet endelig øynene.
Mannen tok henne med hjem, tok av henne de våte klærne, dekket henne med et teppe og ga henne varm suppe. Mot kvelden roet jenta seg endelig og sovnet.
Men om natten hørte naboene rare lyder og skrik fra den tidligere innsattes hus. Kvinnen skrek, noen ropte om hjelp.
Naboene reiste seg, tok med seg lykter, tau og spader og gikk mot huset hans. De var sikre på at mannen hadde funnet nok en offer.
— Ser dere, det var ikke uten grunn at vi var redde for ham, sa en av mennene.
De nærmet seg vinduet, kikket forsiktig inn, og det de så sjokkerte alle 😱😨 Fortsettelse i første kommentar 👇👇
På gulvet lå den unge jenta, omgitt av en rød pøl av blod. Mannen sto ved siden av henne med en klut i hånden. Han trykket på siden hennes og prøvde å stoppe blødningen. Noen ropte allerede:
— Han drepte henne!
— Vi visste det! En morder forblir en morder!
Mannen ble dratt ned på gulvet, bundet, og noen ringte allerede politiet. Men da en av mennene så nøye på jenta, merket han at hun stønnet stille og pustet.
Som det snart viste seg, hadde jenta fått en alvorlig skade da hun falt i elven. Såret åpnet seg igjen om natten på grunn av en brå bevegelse i søvne.
Den tidligere innsatte ropte at naboene måtte tilkalle ambulanse, men ingen lyttet. Alle skyldte på ham kun på grunn av fortiden hans, og ingen tenkte engang at han bare ønsket å hjelpe.
Om morgenen sto alle foran huset hans og visste ikke hva de skulle si.
