En ung ung arbeider dyttet en eldre kollega ned i en gjørmegrop og lo av ham, men angret sterkt kort tid etter da tre dyre importbiler stoppet ved byggeplassen 😱😲
Morgenen på byggeplassen for det nye boligkomplekset var kald og fuktig. Det hadde regnet i løpet av natten, og bakken hadde blitt til klissete gjørme. Langs veien gikk en dyp grøft fylt med grumsete vann. Arbeiderne gikk sløvt mellom betongblokker og armering.
Blant dem var en ny arbeider — en eldre mann med en gammel jakke og gummistøvler. Han hadde dukket opp på byggeplassen for bare noen dager siden. Nesten ingen snakket med ham. Den gamle mannen observerte arbeidet stille, noterte noen ganger noe i en liten notatbok og så nøye på fundamentet.
På et tidspunkt gikk han bort til den unge arbeideren som festet en metallkonstruksjon ved grøften.
— Du gjør alt feil, sa den gamle rolig.
Gutten forstod ikke med en gang at han ble snakket til.
— Hva? svarte han irritert.
Den gamle mannen pekte mot festene med hånden.
— Selv en liten risting her kan få denne delen til å ikke tåle belastningen. Og dessuten… følger du ikke sikkerhetsreglene.
Den unge arbeideren rettet seg brått opp. Et ondskapsfullt smil dukket opp i ansiktet hans.
— Hvem tror du at du er som skal lære meg noe? sa han høyt, så de andre kunne høre det.
Flere arbeidere i nærheten sluttet å jobbe og så interessert mot dem.
— Jeg sier bare hvordan man gjør det riktig, svarte den gamle rolig.
Gutten lo høyt.
— Se på ham. Den gamle tror han er sjefingeniør.
Noen arbeidere fnøs. Andre begynte også å le.
Den unge mannen gikk nærmere og så hånlig på den eldre mannens skjelvende hender.
— Har du sett deg selv i speilet? Hendene dine skjelver. Kan du i det hele tatt holde en spade?
Arbeiderne bak lo igjen.
Den gamle mannen sukket tungt, men gikk ikke bort.
— Du har ikke rett til å snakke til meg på den måten, sa han stille.
Ordene hans virket som bensin på bålet.
Den unge arbeiderens ansikt endret seg brått. Han tok et skritt frem, grep den gamle i kragen på den skitne jakken og rykket ham mot seg med kraft.
— Og du skal lære meg noe?
Før noen rakk å si noe, dyttet han ham brått.
Den eldre mannen mistet balansen og rullet ned i gjørmegropen. Støvlene hans gled på den våte bakken, og sekunder senere lå han i det kalde, grumsete vannet.
Den gamle mannen prøvde å reise seg. Ansiktet hans var dekket av gjørme, og i øynene glitret overraskelse og smerte.
Den unge arbeideren sto over ham og lo høyt.
— Der har du sikkerhetsreglene!
Noen arbeidere lo også, selv om noen få snudde blikket bort, ukomfortable.
Den gamle satte seg sakte i gjørmen og pustet tungt. Han så opp på gutten. I blikket hans var det verken sinne eller rop.
Men den unge angret dypt på sin handling da tre dyre svarte importbiler stoppet ved byggeplassen 😨😱 Fortsettelsen av historien kan finnes i den første kommentaren 👇👇
Akkurat i det øyeblikket hørtes lyden av bremsene ved byggeplassen. Alle snudde seg.
Tre dyre svarte importbiler kom til byggeplassens porter én etter én. Bilene stoppet rett ved inngangen. Fra den første bilen steg to menn ut i formelle dresser. De kikket raskt rundt og gikk direkte mot grøften.
Den unge arbeideren rynket pannen.
— Hva i… begynte han å si.
Men han rakk ikke å fullføre.
En av mennene stoppet ved kanten av gropen og kikket overrasket ned.
— Sjef… er De ok?
Arbeiderne så på hverandre.
Mannen i dress lente seg frem og hjalp den gamle mannen opp fra gjørmen.
— Beklager at vi er forsinket, sa han stille.
Den eldre mannen tørket ansiktet med ermet, så på de unge arbeiderne og sa rolig:
— Det går bra. Jeg fikk akkurat se alt jeg ønsket å se.
Den unge arbeiderens ansikt ble plutselig blekt.
— Vent… mumlet han.
Men det var allerede for sent. Mannen i dress snudde seg mot arbeiderne.
— Møt ham. Dette er eieren av selskapet og hele dette boligkomplekset.
En tung stillhet la seg over byggeplassen.
Eieren så sakte på hver enkelt av dem.
— De siste månedene har jeg mottatt dusinvis av klager. Det ble sagt at arbeiderne er late, bryter sikkerhetsreglene og gjør farlige feil. Derfor bestemte jeg meg for å komme hit som en vanlig arbeider.
Han så på den unge mannen.
— Og det ser ut til at jeg ikke kom forgjeves.
Den unge arbeideren ble enda blekere.
Han vendte seg mot mannen i dress.
— Forbered dokumentene. Disse folkene skal ikke jobbe her lenger.
Etter noen minutter lo ingen på byggeplassen lenger.
