Etter den unge dronningens død ble hele palasset kastet ut i sorg, og kroppen hennes, pyntet med gullsmykker, ble etterlatt i tempelet frem til daggry under beskyttelse av rikets beste krigere… men da prestene åpnet tempeldørene om morgenen, ventet et ekte mareritt inne 😨
Hva som skjedde den natten i tempelet forblir et mysterium 😳
Etter den unge dronningens død ble hele det enorme palasset fylt av dyp sorg. De lange korridorene, der det bare dagen før hadde runget musikk og latter, lå nå i tung stillhet. Tjenerne beveget seg nesten lydløst, folk unngikk å møte hverandres blikk, og langs veggene brant hundrevis av fakler som fylte palasset med lukt av olje og røyk.
Rikets innbyggere trodde at herskerens sjel ikke forlot de levendes verden umiddelbart etter døden. Ifølge en gammel tradisjon skulle dronningens kropp ligge én natt i det hellige tempelet, slik at gudene kunne bestemme hennes skjebne i livet etter døden. Frem til daggry hadde ingen rett til å forstyrre den avdøde.
Den unge dronningen ble kledd i luksuriøse røde klær, dekorert med gull og perler. På hodet hennes ble det satt en tung krone, og rundt halsen et gammelt dynastisk halskjede som hadde gått i arv i mange generasjoner. Ansiktet hennes så fredfullt ut, som om hun bare sov.
Sent på kvelden ble kroppen båret inn i palassets hovedtempel.
Det var en enorm steinsal med høye søyler, gudestatuer og en lang hall som forsvant inn i mørket.
Langs veggene ble rikets beste krigere plassert.
Høye, væpnede menn i gullrustninger sto urørlige ved søylene med spyd og sverd. Selv rikets fiender fryktet disse mennene, fordi hver av dem var personlig utvalgt til å vokte palassets herskere.
Før dørene ble lukket, så ypperstepresten en siste gang på krigerne og sa rolig:
— Uansett hva dere hører i natt, må dørene ikke åpnes.
De tunge steindørene ble lukket, og tempelet ble kastet inn i fullstendig mørke og stillhet.
Senere sverget noen tjenere at de hørte merkelige lyder inne i løpet av natten. Men ingen våget å gå inn.
Da morgenen kom, samlet prester, tjenere, palassvakter og selve herskeren seg foran tempelet. Ypperstepresten beordret at dørene skulle åpnes for den siste avskjedsritualen.
Men bare noen sekunder senere ble tempelet fylt av skrik av skrekk. Inne ventet dem… 😳 Fortsettelsen av denne historien finner du i den første kommentaren 👇
Dronningen lå fortsatt i midten av salen med lukkede øyne og et rolig ansikt. Hennes gullsmykker glitret i lyset fra faklene, som om ingenting hadde skjedd i løpet av natten.
Men alle krigerne som hadde blitt igjen for å vokte tempelet, var ikke lenger i live.
Noen lå ved søylene, andre rett ved dørene med våpnene i hendene. Det var ingen sår, ingen blod, ingen tegn til kamp på kroppene deres. Det virket som om døden hadde rammet alle samtidig.
I palasset begynte det straks å gå rykter om en forbannelse.
Noen var overbevist om at gudene hadde tatt med seg vaktene sammen med dronningen, slik at hun ikke skulle være alene i livet etter døden. Andre hevdet at prestene bevisst hadde dømt krigerne til døden som en del av et gammelt, hemmelig ritual.
Men mange år senere dukket det opp helt andre teorier.
Noen forskere foreslo at oksygenet rett og slett tok slutt i det lukkede tempelet den natten. Den enorme salen var nesten ikke ventilert, faklene brant hele natten, og de tunge dørene var tett lukket. Kanskje forsto ikke krigerne engang at de begynte å kveles.
Bare én detalj skremmer fortsatt folk mest av alt.
Hvorfor forsøkte ingen av de væpnede mennene å åpne dørene og redde seg selv?
Og hva som egentlig skjedde i tempelet den natten, vil ingen noen gang få vite.
Alle hendelsene i denne historien er ikke et historisk faktum. Det er kun et produkt av vår fantasi og en fiktiv fortelling.
