For å ikke miste jobben, gikk sykepleieren med på å bade en lam gutt: under badet så hun noe som gjorde henne paralysert av skrekk 😨😲.
Etter klagen fra en annen pasient, kalte sjefen henne inn på kontoret.
— Fra nå av blir du en vanlig assistent og skal bare bade pasientene.
— Men hvorfor gjør dere dette mot meg? — forsøkte sykepleieren å protestere.
— Pasientene klager hele tiden på at du alltid sitter med telefonen og ser på skjermen.
— Ja, men datteren min er syk, og jeg må vite hvordan hun har det.
— Jeg bryr meg ikke. Gjør som jeg sa, eller du kan skrive oppsigelsen din.
Sykepleieren måtte gå med på det. Allerede første dag ble hun bedt om å gå til rommet til en ung gutt og bade ham i badekaret.
Gutten hadde mistet all bevegelse, og kunne bare bevege nakken og øynene. De siste årene hadde han ikke beveget seg i det hele tatt.
Hun gikk inn på rommet, så på gutten og hjalp med vanskelighet assistenten med å få ham til badekaret. Hun fylte vann, sjekket temperaturen, tilsatte litt skum og begynte forsiktig å vaske ham. Alt var stille, bare lyden av vannet og hennes sukk.
Men plutselig så sykepleieren noe som gjorde henne livredd 😱😨.
— Å, Gud… dette kan ikke være…
Fortsettelse i første kommentar 👇 👇
Den unge gutten, som ikke hadde kunnet bevege seg på flere år, grep plutselig tak i låret hennes.
— Herregud…! — ropte hun og trakk seg tilbake. — Hva gjør du?!
Hun trodde pasienten oppførte seg upassende, men stivnet da hun husket at han var fullstendig lammet fra nakken og ned.
— Var det du som gjorde det? — spurte hun med skjelvende stemme.
— Nei… — pustet han ut. — Jeg gjorde ingenting…
— Men du tok jo akkurat tak i meg!
— Jeg kan ikke… jeg kjenner ingenting…
Sykepleieren ringte panisk etter legen. Noen minutter senere løp sjeflegen inn på rommet. Han undersøkte pasienten, rørte armen hans og utbrøt plutselig:
— Dette kan ikke være! Jeg var sikker på at alle nervene hans var døde!
Han så på kvinnen:
— Du kom tilfeldigvis borti albuenerven hans. Det var en refleks! Dette betyr at bevegelsen i lemmer kan gjenopprettes.
Sykepleieren stod der, ute av seg selv. Legen la til med lavere stemme:
— Du har nettopp reddet livet hans. Hvis vi starter rehabilitering, kan han komme tilbake til et normalt liv.
Kvinnen dekket munnen med hånden, og tårer strømmet fra øynene hennes. Den dagen forsto hun for første gang at selv en tilfeldig berøring kan bli et mirakel.
