Hunden min begynte å raspe voldsomt på veggen bak sengen til min åtte måneder gamle datter: først trodde vi at hun bare hadde blitt gal, men da vi kikket inne i veggen, fant vi noe virkelig fryktelig 😯😲
Datteren min var bare åtte måneder gammel da det som først virket som en vanlig forkjølelse begynte. Hun hostet nesten uten stopp, spesielt om natten. Denne hosten var merkelig, tørr og rungende, som om noe klirret inne i hennes lille brystkasse. Noen ganger begynte hun å puste så grunt at jeg våknet midt på natten og lyttet nøye for å se om brystet hennes hevet seg.
Vi dro flere ganger til barnelegen. Legen lyttet nøye til lungene hennes, stilte spørsmål og sa til slutt at det kunne være spedbarnsastma. Vi fikk resept på en inhalator og medisiner.
Jeg fulgte nøye alle anbefalingene, men ukene gikk uten forbedring. Noen ganger virket det som om hun til og med ble verre. Hun ble slapp, spiste lite og våknet ofte midt på natten med tung pust.
Samtidig begynte vår golden retriever Daisy å oppføre seg veldig merkelig. Hun pleide å være en rolig og kjærlig hund som kunne ligge i timevis ved sengen og stille observere babyen. Men plutselig begynte hun å ødelegge barnerommet.
Så snart jeg gikk ut av rommet, hørte jeg skrapelyder fra gangen. Jeg løp tilbake og så alltid det samme: Daisy sto ved veggen rett bak sengen og skrapet vilt på gipsen med labbene. Hun rev av tapetet, etterlot lange spor på veggen og gravde som om hun prøvde å nå noe inne i veggen.
Først trodde jeg hun kjedet seg eller var sjalu på barnet. Jeg skjelte henne ut, dro henne bort, og lukket døren. En gang satte jeg til og med en barnesikring for å hindre henne i å komme inn.
Men på en eller annen måte klarte Daisy å fjerne den og kom inn igjen. Hver gang gikk hun tilbake til nøyaktig samme sted bak sengen og fortsatte å skrape på veggen med en desperat stahet.
Etter noen dager merket jeg små blodige sprekker på labbene hennes. Hun slitt bokstavelig talt putene mot gipsen. Jeg var sint og utslitt av søvnløse netter, fordi barnet nesten ikke sov på grunn av hosten. Noen ganger føltes det som om hunden hadde blitt gal.
I går kveld sprakk tålmodigheten min helt. Jeg gikk inn på barnerommet og så at Daisy hadde laget et stort hull i veggen. Gipsen var knust, bitene av puss lå på teppet, og hun fortsatte å skrape kanten av hullet som om hun prøvde å gjøre det større.
Jeg tok henne raskt i halsbåndet og dro henne bort mens jeg ropte høyt. Hjertet mitt banket av sinne fordi jeg bare tenkte på hvor mye reparasjonen ville koste. Men da jeg lente meg ned og så inn i det mørke hullet som hunden hadde skrapet, ble jeg skrekkslagen over det jeg så 😨😲 Nå vil jeg dele historien min med alle foreldre, slik at dere også er mer oppmerksomme 😢
Fortsettelsen av historien delte jeg i første kommentar 👇👇
Fra veggen kom det en tung, muggen lukt. Lukten var så ubehagelig at jeg uvilkårlig rynket på nesen.
Jeg slo på lommelykten på telefonen og lyste inn i veggen. Lysstrålen skled over trebjelkene og isolasjonen, og i det øyeblikket krøp en kulde nedover ryggen min.
Hele området bak sengen til datteren min var dekket av tette svarte flekker. Det var ikke bare skitt eller vanlig fuktighet. På treverket og isolasjonen vokste et tykt, fluffy lag med svart mugg. Jeg skjønte med en gang at noe var veldig galt.
Noen minutter senere, da jeg undersøkte veggen nærmere, la jeg merke til en tynn, våt stripe på et rør som gikk fra det tilstøtende badet. Det viste seg at røret hadde lekket sakte i lang tid. Fuktigheten hadde samlet seg inne i veggen i årevis, og det hadde vokst giftig svart mugg der.
Og akkurat denne veggen var rett bak sengen til babyen min.
I det øyeblikket skalv hendene mine bokstavelig talt. Jeg forsto plutselig at datteren min kanskje ikke hadde astma i det hele tatt. Hun hadde i flere uker pustet inn luft full av giftige muggsporer.
Og Daisy hadde hele tiden merket lukten som vi ikke kunne oppfatte. Hun skrapet på veggen, ødela huset og skadet labbene sine bare for å komme til kilden til lukten.
