I dag sa datteren min plutselig: «Jeg vet at du ikke er bestemors sønn»; Jeg ble forskrekket over ordene hennes, for et toårig barn kunne ikke ha funnet på noe sånt selv — det betyr at hun hadde hørt det fra noen 😢😱
I dag, etter jobb, satt jeg på sofaen og så rolig på TV. Dagen hadde vært vanlig, stille og hjemmekoselig. Datteren min beveget seg rundt, mumlet noe for seg selv, som hun gjør hver dag. Hun er bare to år gammel, blander fortsatt ord og snakker veldig enkelt, så jeg la nesten ikke merke til det.
Plutselig kom hun veldig nær, sto rett foran meg, som på et bilde, krysset armene og rynket pannen.
— Pappa… — sa hun alvorlig.
— Hva er det, kjære? — smilte jeg, tenkte at jeg nå ville høre noe om lekene hennes eller kjeks.
— Jeg vet en hemmelighet.
Jeg smilte litt.
— Vel, fortell da.
— Du er ikke bestemors sønn.
Jeg ble stiv. Først trodde jeg jeg hadde hørt feil.
— Hva sa du?
— Du er ikke hennes sønn, — gjentok hun, nå litt fornærmet.
Jeg lo, tenkte at det bare var barnslig fantasi.
— Hvorfor tror du det?
Hun rynket pannen enda mer.
— Ikke le. Det er sant.
Og da ble jeg ukomfortabel. Et ettårig barn kan ikke finne på slike ord selv. Det betyr at noen har sagt det til henne.
— Lillesnupp, sa bestemoren det til deg?
— Nei.
— Mamma?
— Nei.
Jeg lente meg mot henne.
— Da, hvem da?
Hun så nøye på meg og sa, med sitt enkle barnespråk, noe som sjokkerte meg fullstendig 😨😲 Fortsettelsen står i første kommentar 👇👇
— Jeg selv.
— Hvordan «selv»? — forsto jeg ikke.
Hun begynte å forklare så godt hun kunne:
— Du ligner ikke. Bestemor er vakker. Hun har vakkert hår. Vakre lepper. Kjole med blomster.
Hun tok en pause, så på meg og la til:
— Og du… fysj.
— Hva mener du med «fysj»? — kunne jeg ikke dy meg.
— Du har skjegg. Og hår her, — hun pekte på brystet mitt. — Du er ikke vakker. Så hun er ikke mammaen din.
Så lente hun seg mot meg og hvisket:
— Bare ikke si det til noen. Bestemor blir trist.
Først var jeg stille, men så lo jeg så jeg fikk tårer i øynene. Jeg lovet henne at jeg ikke skulle si noe til noen.
Men om kvelden fortalte hun det samme til både bestemoren og mammaen. Med samme alvorlige ansikt og de samme argumentene.
