«Jeg går til en ung og vakker kvinne, og du er ingenting for meg lenger,» erklærte mannen ved festbordet, i et forsøk på å ydmyke sin kone foran alle slektningene; konas svar knuste alle 😨😱
Viktor var sikker på at denne kvelden ville bli starten på hans nye liv.
Han satt ved bordet som en eier, med et glass i hånden og et selvtilfreds smil. Ved siden av ham satt moren og søsteren. Moren så på sønnen med stolthet, som om han var en helt, og søsteren sjekket telefonen sin av og til, og lot som hun ikke brydde seg, men fulgte nøye med på hver eneste bevegelse han gjorde.
I Viktors lomme lå telefonen. Der var meldinger fra en annen kvinne — ung, frekk, som lovet ham “ekte følelser”. Han hadde allerede sagt farvel til kona i sitt sinn. Han hadde krysset henne ut av livet sitt.
Kona sto ved vinduet. Hun satte seg ikke.
Leiligheten luktet av stekt and og svigerinnens tunge parfyme. Luften var tykk, klissete, som før et uvær. Kona følte hvordan alt inni henne strammet seg, men ansiktet forble rolig. Hun hadde lenge forstått: denne kvelden var et skuespill.
Viktor lo høyt og teatralsk. Drakk dyr whisky, og fortalte den samme historien som kona hadde hørt titalls ganger. Så slo han håndflaten mot bordet og sa:
—Hva står du der for? Hell opp vin.
Han blunket til moren. Hun sukket umiddelbart, og lot som hun hadde medlidenhet:
—Stakkars lille gutt… Hvordan bærer du alt dette alene.
Søsteren fnøs og tok en selfie med bordet i bakgrunnen.
Viktor reiste seg. Rettet på jakken. Banket på glasset med gaffelen. Alle ble stille.
Han begynte å snakke med en myk, nesten søt stemme. Han fortalte hvilke gaver han hadde kjøpt til moren og søsteren. Han minnet om hvem som var forsørgeren, hvem som betaler, hvem som bestemmer.
Så så han på kona. Blikket hans var kaldt. Fremmed.
—Jeg orker ikke mer, — sa han. — Jeg er sliten. Jeg skal søke om skilsmisse.
Han tok en pause og la til, som om han nøt øyeblikket:
—Jeg har en annen. Ung. Livlig. Vi drar snart til Bali. Familien min støtter valget mitt. Du er ingenting for meg.
Stillheten ble øredøvende. Man kunne høre summingen fra kjøleskapet.
—Leiligheten skal du få, om du vil, — sa Viktor, som om han gjorde en stor tjeneste.
Kona gikk stille mot bordet. Tok seg et glass champagne. Drakk, og begynte å snakke. Svaret hennes ødela alle som var i huset 😱😨
—Flott, — sa hun.
Viktor ble til og med litt forvirret. Moren pustet lettet ut.
—Da skal jeg også kvitte meg med det unødvendige, — fortsatte kona med rolig stemme. — Huset er mitt. Bilen er også min.
Hun så Viktor rett i øynene.
—Og forretningsvirksomheten, hvis du har glemt det, er også registrert på meg. Du skrev alt i mitt navn selv, så skattemyndighetene ikke kunne komme etter deg. Husker du?
Søsteren løftet hodet brått. Svigermoren ble blek.
—Så nå, — fortsatte hun — har du ingenting.
Rommet ble så stille at man kunne høre klokken tikke.
Kona gikk mot døren.
—Og nå, alle ut av huset mitt. Med en gang.
—Er du gal?! — ropte Viktor.
Hun åpnet døren på vidt gap.
—Dere har nøyaktig to minutter. Etter det ringer jeg politiet.
Svigermoren skrek, søsteren begynte å samle tingene sine. Kona tok jakker, frakker, vesker og kastet dem ut i gangen.
—Raskere. — stemmen var kald. — Dere er ingenting her.
Viktor ble dyttet ut til slutt. Døren smalt igjen. Låsen klikket.
