Kona stilte seg opp på en stol midt i en dyr restaurant, løftet champagneglasset over hodet og erklærte høyt: «Jeg skal tilbringe natten med den mannen som klarer å kaste mannen min ut herfra.» Gjestene begynte å le, og ektemannen ble likblek av ydmykelse. Men noen sekunder senere reiste en fremmed mann seg fra et bord i nærheten og gjorde noe som fikk hele restauranten til å bli stille 😳
Den kvelden bestemte Viktor seg for å overraske kona med noe hyggelig og inviterte henne til en av de dyreste restaurantene i byen.
Larisa elsket slike steder. Hun brukte lang tid på å velge kjole, fikk en dyr frisyre og ba mannen sin flere ganger om å ta bilder av henne allerede på vei til restauranten.
Den første halvtimen gikk alt rolig for seg.
De bestilte middag, servitøren kom med champagne, og Viktor begynte allerede å tro at de i det minste skulle få en kveld uten krangling.
Men plutselig sa Larisa:
— Jeg har funnet et fantastisk hus ved sjøen. Det har en enorm terrasse, svømmebasseng og egen utgang til stranden.
Hun tok frem telefonen og viste mannen bilder av en luksuriøs villa.
Viktor så på prisen og ristet straks på hodet.
— Larisa, vi har ikke råd til dette.
Smilet forsvant fra kvinnens ansikt.
— Du har ikke engang tenkt over det.
— Det er ingenting å tenke på. Vi har rett og slett ikke så mye penger.
— Du har aldri penger til det jeg vil ha.
Viktor sukket tungt.
Slike samtaler ble stadig vanligere. Larisa ville hele tiden ha en ny bil, smykker, reiser og dyre klær. Viktor tjente godt, men kona mente likevel at det aldri var nok.
— Vi lever godt, sa han stille. — Du kan ikke hele tiden kreve mer og mer.
Larisa brøt ut i høy latter.
Flere gjester ved nabobordene snudde seg mot dem.
— Godt? gjentok hun. — Jeg giftet meg med en skikkelig fattiglus, og nå skal jeg liksom være glad for det også?
Viktor så på henne og la merke til at folk rundt dem allerede lyttet til samtalen.
— Kan du oppføre deg ordentlig, vær så snill?
Disse ordene gjorde Larisa enda sintere. Hun grep champagneglasset brått og klatret plutselig opp på stolen. Nå var nesten hele restauranten rettet mot henne.
Larisa løftet glasset over hodet og sa med et frekt smil:
— Mine damer og herrer, jeg har et forslag! Jeg er villig til å tilbringe natten med enhver mann som akkurat nå kaster min gjerrige ektemann ut av denne restauranten.
Latteren spredte seg gjennom lokalet. Noen begynte til og med å klappe.
Viktor satt helt urørlig. Ansiktet hans ble rødt, og fingrene hans klemte hardt rundt glasset.
Han forsto at kona bare prøvde å ydmyke ham foran fremmede mennesker, men han slet med å beherske seg.
Plutselig reiste en mann på rundt trettifem år seg fra et bord lenger borte.
Han gikk rolig bort til dem og så på Larisa.
— Er du sikker på at du mener det du nettopp sa?
Kvinnen smilte hånlig.
Det var tydelig at hun likte oppmerksomheten fra hele restauranten.
— Selvfølgelig.
Den fremmede tok frem telefonen. Og ett minutt senere gjorde han noe som fikk alle i restauranten til å stivne av sjokk 😳😯
Fortsettelsen på historien finner du i den første kommentaren 👇👇
Alle forventet at han skulle tilkalle restaurantens vakter eller prøve å få Viktor ut på gaten på egen hånd.
Men mannen slo et nummer og sa rolig:
— Gutter, kom hit. Jeg trenger alle femten.
Larisa sluttet å smile.
— Hvem var det?
Mannen la telefonen tilbake i lommen.
— Byggelaget mitt. Femten arbeidere holder på å avslutte arbeidsdagen i nærheten. Du sa jo at du ville tilbringe natten med mannen som kaster ektemannen din ut. Jeg bestemte meg for å være på den sikre siden og tilkalle forsterkninger.
Latteren brøt ut ved flere av bordene. Men Larisa syntes ikke lenger det var morsomt.
— Er du gal? Det var bare en spøk!
— Så merkelig, svarte mannen rolig. — For et minutt siden var du helt sikker.
— Ikke ring noen! Jeg trenger ingen!
I det øyeblikket begynte Viktor uventet å le. For første gang den kvelden virket han fullstendig rolig.
Mannen reiste seg langsomt fra bordet, tok på seg jakken og la penger for middagen ved siden av tallerkenen.
Larisa hoppet ned fra stolen.
— Viktor, hvor skal du?
Han så på henne og svarte:
— Hjem. Du kan bli her. Du har jo nettopp funnet en mann som er villig til å oppfylle betingelsen din.
Smilet forsvant øyeblikkelig fra ansiktet hennes.
Larisa løp etter mannen sin, men Viktor var allerede på vei mot utgangen.
Den fremmede så etter henne og sa høyt:
— Ikke bekymre deg, jeg avlyser arbeiderne med en gang. Det ser ut til at det ikke lenger er nødvendig å kaste mannen din ut. Han har selv forstått når det er på tide å gå.
