Krypskytterne hengte skogvokteren opp ned på et tre og lo mens de gikk: «Kos dere!» Men da mannens rop nådde dypet av skogen, kom en ulv løpende, og rovdyret gjorde noe som nesten fikk skogvokteren til å besvime 😲😢
Skogvokteren hadde sett dem allerede på avstand. Fire menn gikk gjennom lysningen med geværer og dro byttet sitt etter seg. Han gikk rett bort til dem og sa bestemt:
— Stopp jakten umiddelbart og forlat skogen. Dette er et verneområde.
De så på hverandre og lo. Den gamle mannen var alene, mens de var fire — sterke, frekke og sikre på at de kunne handle straffritt.
— Du skal få betale for ordene dine, gamle mann. Den som kan gi oss ordre, er ennå ikke født — sa en av dem surt.
Alt skjedde raskt. De grep ham, kastet ham i snøen og bandt hendene og føttene hans. Han prøvde å rive seg løs, men styrkene var ulikt fordelt.
— La oss henge ham på treet som levende agn. I dag får bjørnene og ulvene en solid middag — foreslo en annen.
De kastet tauet over en tykk gren, løftet ham opp ned og festet knutene godt. Blodet strømmet straks til hodet, og synet ble mørkt.
— Kos dere. I morgen kommer vi tilbake for knoklene dine — sa de til slutt og gikk bort mens de lo.
Snøen falt i store flak. Skogen ble raskt stille. Den gamle mannen hang hjelpeløs, opp ned, med stive armer. Han forsto at han ikke ville klare å frigjøre seg selv, selv om han kjempet til siste slutt.
Han ropte og ba om hjelp, men rundt ham var det bare skog. Plutselig hørtes en raslende lyd i det fjerne.
Han forventet å se mennesker, men mellom trærne dukket en grå skygge opp.
En ulv.
Rovdyret stoppet først på avstand og så nøye på ham. Så tok det et steg. Så ett til. Snøen knaste stille under potene. De ravgule øynene slapp ikke mannen av syne.
Skogvokteren stivnet.
— Så var det slutt… — tenkte han. — Nå er det ute med meg.
Da ulven hylte langt, trakk noe seg sammen inni den gamle mannen.
— Den kaller også på vennene sine… — tenkte han.
Han tok allerede mentalt farvel med livet da dyret gjorde noe som tok pusten fra mannen og sendte en kald gysning nedover ryggen 🫣😱
Ulven hoppet opp og grep tauet med tennene. Den gamle trodde at dyret rev tauet for å komme til ham. Tauet strammet seg og knaket. Skogvokteren åpnet øynene og så hvordan rovdyret rasende rev i tauet — ikke i ham.
Ved tredje rykket løsnet knuten, tauet brast, og den gamle mannen falt tungt ned i snøen. Han lå der og kunne ikke tro at han var i live. Ulven sto i nærheten, pustet tungt og så rolig på ham, som om den hadde kjent ham igjen.
Da husket skogvokteren. Forrige vinter hadde han gått gjennom sitt område og funnet en felle satt opp av krypskyttere. I den kjempet en ung ulv. Poten var klemt fast i jernet, og dyret knurret og prøvde å bite.
Den gamle mannen kunne ha gått videre. Men han dekket forsiktig dyret med jakken sin, åpnet fellen og slapp det fri i skogen.
Ulven snudde seg da også og så lenge på ham. Nå gjorde den det samme. Den gamle mannen prøvde å reise seg. Ulven trakk seg et par skritt tilbake, hylte kort en gang til og forsvant sakte mellom trærne.
