Landsbyboerne la merke til en enorm tiger som hang på en klippe ved fossen, og de skyndte seg for å hjelpe den uten å ane hva tigeren ville gjøre etter redningen 😨
— Kom fort hit! Det er en tiger! En enorm tiger ved fossen! — ropte den gamle fiskeren Samir mens han løp inn mot landsbyens sentrum.
Mennene som satt ved butikken under taket begynte først å le. Noen trodde den gamle mannen overdrev igjen, mens andre tenkte at han bare hadde innbilt seg ting etter en lang morgen ved elven. Men Samir så altfor redd ut. Hendene hans skalv, klærne var gjennomvåte, og han pustet tungt som om han hadde flyktet fra noe fryktelig.
— Den kommer til å falle ned når som helst! — fortsatte den gamle mannen å rope. — Hvis den faller, vil krokodillen rive den i stykker med en gang!
Etter disse ordene ble alle stille.
Alle i landsbyen visste at det hadde levd en enorm gammel krokodille under fossen i mange år. Selv jegerne var redde for den. Flere ganger hadde folk sett monsteret dra villsvin og hjorter ned under vannet når de kom til elven. Folk sa at krokodillen var så stor at den lett kunne velte en båt.
Noen minutter senere løp mennene mot fossen med tau og lange stokker. Lyden av vannet ble stadig høyere, og da de kom fram til klippen, fikk mange en iskald følelse inni seg av det de så.
En enorm bengaltiger hang faktisk på glatte steiner nesten helt ute ved stupet. Det ville vannet slo konstant mot dyrets side, og potene gled sakte nedover. Tigeren brølte av frykt og utmattelse mens den prøvde å holde seg fast, men strømmen var altfor sterk.
Og det mest fryktelige var nedenfor.
Under fossen kunne man av og til se den enorme mørke ryggen til krokodillen i det frådende vannet. Rovdyret sirklet sakte rett under tigeren, som om det tålmodig ventet på at dyret skulle falle.
— Herregud… den venter bevisst på den, — hvisket en av mennene stille.
I det øyeblikket gled tigeren enda lenger ned, og vannet dekket nesten hele kroppen dens. Et fryktelig brøl runget.
— Hvis vi ikke får den opp nå, er det for sent om ett minutt! — ropte Rahim.
— Har du blitt gal?! — skrek en annen mann. — Det er en tiger! Den kommer til å drepe oss straks etter at vi redder den!
Men Rahim hadde allerede begynt å klatre framover over de våte steinene. De andre mennene så tungt på hverandre, men fulgte etter. Vannet slo beina vekk under dem, klærne ble gjennomvåte på sekunder, og fossen brølte så høyt at de måtte rope rett inn i ansiktene på hverandre.
Først begynte tigeren å knurre enda høyere og viste fram de enorme hoggtennene da menneskene nærmet seg, men så skjedde noe merkelig. Dyret så ut til å forstå at de prøvde å redde det. Det sluttet å kjempe imot og pustet bare tungt mens det klamret seg fast til steinen.
Nedenfor dukket krokodillen opp igjen.
Denne gangen kom monsteret så nær at mennene kunne se de enorme øynene og det lange gapet.
— Fortere! Dra fortere! — ropte Samir.
I samme øyeblikk slo strømmen hardt mot tigeren fra siden, og dyret var nær ved å falle helt ned. En av mennene rakk å gripe den i frambeinet, men skled selv og holdt på å stupe ned sammen med tigeren.
Krokodillen nedenfor begynte plutselig å bevege seg raskere.
Det virket som rovdyret allerede forsto at byttet nesten var innen rekkevidde.
Mennene dro tigeren opp med sine siste krefter. Tauene strammet seg så mye at de begynte å knake, vannet brølte rundt dem, og dyret slo desperat potene mot steinene.
Og i siste øyeblikk klarte de endelig å trekke den enorme tigeren opp på land.
Folk hoppet straks bakover og ventet på et angrep.
Men det tigeren gjorde etter redningen fikk hele landsbyen til å fryse i totalt sjokk… 😱 Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
Tigeren angrep ikke.
Det enorme dyret reiste seg tungt opp på beina, vann rant fra pelsen, og rundt dem var det så stille at man bare kunne høre fossen. I flere sekunder stirret tigeren bare på menneskene med sine gule øyne. Så gikk den plutselig sakte bort til Rahim, mannen som nesten hadde falt i avgrunnen, og alle trodde at han kom til å dø.
Kvinnene skrek av frykt.
Men plutselig dyttet tigeren forsiktig hodet mot mannens skulder, som om den takket ham for redningen.
Deretter snudde dyret seg og gikk langsomt inn i jungelen før det forsvant mellom de tette trærne. Landsbyboerne sto lenge ved elven uten å kunne tro det de nettopp hadde sett med egne øyne. Men ingen av dem ante at dette ikke ville bli deres siste møte med den samme tigeren.
For noen dager senere, midt på natten, lød det velkjente brølet igjen fra jungelen…
