Legen hadde allerede løftet sprøyten for å gi den gravide kvinnen en injeksjon, men schäferen hoppet plutselig opp på skulderen hans og begynte å bjeffe voldsomt; Alle trodde at hunden hadde blitt gal, men allerede ett minutt senere skjedde noe som fikk hele rommet til å stivne av skrekk… 😳
Marie var i sin åttende måned av svangerskapet da hun en morgen plutselig kjente en så sterk smerte at hun knapt klarte å komme seg opp av sengen. Magen hennes strammet seg brått, og hvert eneste minutt som gikk ble stadig vanskeligere. Hun ringte umiddelbart etter ambulanse.
Mannen hennes David var ikke ved hennes side. Han var på en lang jobbreise i en annen by og kunne ikke komme med en gang. Den eneste som aldri hadde forlatt Marie siden begynnelsen av graviditeten, var schäferen deres som het Bruno. Hunden virket som om den kunne føle alt som skjedde med eieren sin. Hver kveld la Bruno seg ved siden av sengen hennes, og når babyen begynte å bevege seg, så han oppmerksomt på magen hennes og logret forsiktig med halen.
Da ambulansen kom, ville Bruno ikke slippe eieren sin. Han gikk urolig rundt båren og pep trist. En av ambulansearbeiderne la merke til det og sa:
— Det virker som om han er veldig bekymret for henne.
Etter en stund ble Marie fraktet til sykehuset. Etter undersøkelsen bestemte legene seg for å holde henne under observasjon. De gjennomførte flere undersøkelser, tok prøver, koblet til medisinsk utstyr og begynte å lete etter årsaken til de sterke smertene. Mens resultatene fortsatt ikke var klare, ga legene henne noen medisiner for å lindre tilstanden hennes.
Etter Maries ønske fikk helsepersonellet lov til å la Bruno være litt sammen med henne på rommet. Hunden lå rolig ved siden av sengen og tok ikke blikket fra eieren sin. Det virket som om han endelig hadde roet seg litt.
Etter en stund åpnet døren seg, og en av legene kom inn på rommet. I hendene holdt han et brett med en sprøyte og medisiner.
Akkurat i det øyeblikket løftet Bruno hodet brått.
Ørene hans reiste seg, blikket ble anspent, og han reiste seg sakte på potene uten å ta øynene fra legen.
Marie så overrasket på hunden.
— Hva er det med deg, Bruno?
Legen gikk nærmere sengen.
— Nå skal vi gi deg en sprøyte. Etterpå skal du føle deg bedre.
Men plutselig begynte Bruno å bjeffe høyt.
Først korte bjeff, deretter stadig høyere og mer insisterende.
Marie prøvde å roe kjæledyret sitt.
— Bruno, det går bra. Legen vil hjelpe meg. Gå tilbake på plassen din.
Men hunden virket som om den ikke hørte henne i det hele tatt.
Den fortsatte å bjeffe og fulgte nøye med på hver eneste bevegelse legen gjorde.
Legen bare smilte.
— Han er nok redd for sprøyten. Dyr reagerer noen ganger slik. Ikke bekymre deg.
Han løftet sprøyten og skulle akkurat til å sette injeksjonen.
I dette øyeblikket skjedde noe uventet.
Bruno hoppet plutselig opp på legen og satte forlabbene på skulderen hans. Han begynte å bjeffe høyt rett foran ansiktet hans og hindret ham i å komme nær pasienten. Overrasket tok legen et skritt tilbake, og sprøyten var nær ved å falle ut av hånden hans.
Flere ansatte løp straks inn på rommet.
— Få hunden ut med en gang!
— Hva skjer med den?
Alle var sikre på at dyret bare hadde blitt gal. Noen skulle allerede til å føre Bruno ut av rommet, og legen sa irritert:
— Dette kan ikke fortsette. Vi må roe ned hunden.
Men akkurat i dette øyeblikket skjedde det noe som sjokkerte alle i rommet 😳😱 Den andre delen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
Men akkurat da ble døren til rommet åpnet igjen. En ung sykepleier løp inn. Hun var blek og pustet tungt.
— Vent! Ikke gi sprøyten!
Alle snudde seg umiddelbart mot henne.
— Vi har blandet sammen medisinene! Denne sprøyten var beregnet på en helt annen pasient!
Det ble helt stille i rommet.
Sykepleieren så raskt på sprøyten og la til med skjelvende stemme:
— Dette er en svært sterk medisin. Den skal under ingen omstendigheter gis til gravide kvinner. Den kunne ha forårsaket alvorlig skade på barnet og satt morens liv i fare.
Legen senket hånden sakte og ble blek.
I flere sekunder sa ingen et ord.
Marie kjente en kald følelse gå gjennom ryggen.
Hun så på Bruno, som nå sto rolig ved sengen og så nøye på henne, som om han hadde forsikret seg om at faren endelig var over.
Med tårer i øynene klemte kvinnen hunden rundt halsen.
— Du reddet oss… Du reddet oss igjen…
Selv legen gikk bort til Bruno og strøk ham forsiktig over hodet.
— Hvis det ikke hadde vært for ham, kunne alt ha endt helt annerledes i dag.
Den dagen snakket hele sykehuspersonalet lenge om det schäferen hadde gjort. Ingen klarte å forklare hvordan Bruno forsto at akkurat denne sprøyten ikke skulle gis. Men for Marie var svaret enkelt.
Noen ganger er den som elsker deg mest i hele verden, i stand til å føle faren før noe annet menneske gjør det.
