På den første daten kalte mannen meg tykk og ynkelig, og han ydmyket meg foran hele restauranten; men min hevn fikk ham til å angre på alt 😨😢
Jeg møtte ham på en datingside. Han virket som akkurat den mannen jeg hadde ventet på så lenge: dannet, høflig, flink til å skrive fint og sjarmere med ord.
Vi kunne snakke i timevis, og jeg oppdaget at jeg smilte til telefonen mens jeg leste meldingene hans på nytt. Med ham følte jeg meg nødvendig, spesiell.
Da han endelig inviterte meg på date, takket jeg ja uten å nøle. Hjertet banket raskt, og jeg gjorde meg nøye klar: valgte min beste kjole, krøllet håret og sminket meg. Jeg trodde denne kvelden ville endre livet mitt.
Jeg gikk inn i restauranten med et lett smil, og prøvde å virke selvsikker. Men så snart jeg så ham ved bordet, forandret alt seg. Han møtte meg ikke med glede eller varme, men med et langt foraktfullt blikk som sveipet over meg fra topp til tå. I øynene hans var det kulde og avsky, som om han så på noe ubehagelig i stedet for en kvinne.
Jeg følte at hendene mine skalv, men gikk likevel bort til bordet, og prøvde å ikke vise det. Men han forsøkte ikke engang å skjule holdningen sin.
—Hva har du tatt på deg? — smilte han hånlig mens han så på kjolen min. —Alt på sidene dine stikker ut, magen synes. Synes du ikke det er ekkelt selv?
Jeg frøs til, som om noe brast i brystet mitt.
—Jeg tok på meg det beste jeg har, — svarte jeg stille.
Han lo høyt, så høyt at folk ved de andre bordene snudde seg mot oss.
—Så dette er ditt beste? Herregud, da tør jeg ikke engang tenke på hva annet du har av filler.
Jeg sto der med tårene som truet med å renne, men han stoppet ikke:
—Hvorfor skrev du til meg i det hele tatt? Tror du at folk som meg dater folk som deg? Jeg sier det med en gang: jeg skal ikke betale for deg. Bare det å ha sett deg i virkeligheten er nok — og jeg angrer allerede.
Han snakket høyt, med en skarp og giftig tone, med vilje for at alle skulle høre. Ordene hans slo hardere enn slag. Jeg kunne ikke forstå: var dette den samme mannen jeg hadde snakket med om nettene? Den som skrev om romantikk, drømmer og at han likte meg? Foran meg satt et helt annet menneske — grusomt og motbydelig.
—“Kjære, jeg savner deg, jeg vil møtes…” — hånte han meg med en ekkel stemme. —Og for dette ville du møtes? Så jeg kunne se på ditt patetiske ansikt? Det gjør meg kvalm bare å sitte ved siden av deg!
I det øyeblikket klikket noe inni meg. I stedet for tårer kom sinne. Jeg ville ikke lenger være hans offer. Og til min egen overraskelse gjorde jeg noe som jeg ikke angrer på i det hele tatt. 😨😱 Fortsettelse i første kommentar 👇👇
En servitør gikk forbi med et brett hvor det røk av en rød, sterk tom yum. Jeg grep det brått fra brettet og før han rakk å forstå hva som skjedde, helte jeg alt innholdet over hodet hans.
Det hørtes et skrik, rop; han hoppet opp og holdt seg til ansiktet, og lukten av krydder og sterke smaker spredte seg gjennom hele lokalet. Folk frøs, så hørte man noen fnise.
Jeg reiste meg opp, samlet all stolthet, og mens jeg så ned på ham sa jeg kaldt:
—Mannen betaler for alt.
Og med hodet hevet gikk jeg sakte og selvsikkert ut av restauranten, og etterlot ham i den våte dressen, til latter og overraskede blikk fra gjestene.
