Prinsen samlet 99 maskerte jenter fra alle hjørner av kongeriket og sverget å gifte seg med den hvis stemme kunne erobre hjertet hans. Men da den utvalgte tok av seg masken, frøs hele slottet i sjokk over det de så 😱
Prinsen hadde lenge vært kjent i hele kongeriket, ikke bare for sin rikdom og tittel, men også for sin merkelige stahet.
Han hadde for lengst fylt tjuefem år. Konger og hertuger fra naboland tilbød ham stadig bruder fra de mest adelige familiene, men ingen av jentene klarte å vinne hjertet hans.
Noen var vakre, andre intelligente, andre igjen kom fra gamle slekter, men hver gang etter møtet smilte prinsen bare høflig og sa:
— Nei. Hun er ikke jenta jeg leter etter.
Folk ved hoffet begynte allerede å bli bekymret.
Kongen ble eldre, men arvingen hadde fortsatt ingen planer om å gifte seg.
En dag, under enda et ball, kunngjorde prinsen plutselig sin beslutning foran hele hoffet.
— Jeg elsker musikk mer enn noe annet i verden. Jeg vil at min fremtidige kone skal kunne synge slik at stemmen hennes rører hjertet. Derfor kunngjør jeg en spesiell konkurranse.
Gjestene ble straks stille.
— Om én måned skal jenter fra hele kongeriket komme til slottet. Og jeg sverger at jeg skal gifte meg med den hvis stemme er vakrere enn alle andres.
En mumling gikk gjennom salen.
Men prinsen løftet hånden og fortsatte:
— For at alt skal være rettferdig, skal hver deltaker opptre med maske. Jeg vil ikke se ansikter eller klær. Jeg vil kun lytte til stemmen.
Nyheten spredte seg raskt over hele landet.
Arvinger fra rike familier, døtre av grever, fyrster og innflytelsesrike handelsmenn begynte å komme til slottet. Hver eneste en drømte om å bli den fremtidige prinsessen.
På den bestemte dagen var den enorme tronsalen fylt med gjester.
Prinsen satt på sin plass høyt oppe. Foran ham sto en scene.
Én etter én gikk jenter med identiske masker opp på scenen.
Den første sang vakkert. Den andre enda bedre. Den tredje overrasket mange av gjestene.
Men prinsen bare lyttet rolig og ristet på hodet.
— Neste.
Slik fortsatte det i flere timer.
En jente begynte å gråte rett på scenen etter avslaget. En annen løp ut av salen mens hun skjulte ansiktet med hendene.
Den tredje klarte ikke å holde tårene tilbake og forlot slottet sammen med familien sin.
Da den nittiåttende deltakeren hadde opptrådt, trodde mange at prinsen igjen ikke kom til å velge noen.
Men så åpnet dørene seg.
Den siste jenta kom inn i salen. Hun hadde på seg en enkel mørk maske. Ingen smykker. Ingen dyre juveler.
Ingen la særlig merke til henne. Gjestene begynte å hviske.
— Hun kommer sikkert også til å tape.
— De beste har allerede opptrådt.
— Hun har ingen sjanse.
Jenta gikk sakte opp på scenen.
Salen ble stille. Så begynte musikken å spille. Og jenta begynte å synge.
Allerede etter de første ordene begynte folk å se overrasket på hverandre.
Stemmen hennes var så vakker at det virket som om det ikke var et menneske som sang, men en eventyrfugl.
Noen av gjestene sluttet nesten å puste av beundring. Musikerne glemte sine egne partier.
Selv vaktene ved dørene lyttet uten å ta øynene bort. Og for første gang hele dagen lente prinsen seg frem på tronen sin.
Han tok ikke blikket bort fra scenen. For hvert sekund ble øynene hans mer levende.
Da sangen var ferdig, oppsto det total stillhet i salen.
Så brøt høy applaus løs. Folk reiste seg fra plassene sine. Noen kvinner tørket tårene sine.
Prinsen reiste seg langsomt. Han så på jenta i flere sekunder.
Deretter sa han høyt:
— Jeg har tatt mitt valg.
Salen ble stille igjen.
— Jeg skal gifte meg med deg. Ta av deg masken.
Et spent hvisk gikk gjennom slottet. Alle ønsket å se den heldige jenta.
Jenta løftet forsiktig hendene. Og tok av seg masken. Da de så hva som skjulte seg bak fløyelsmasken, ble hele slottet og til og med prinsen selv fullstendig sjokkert 😳😱
Fortsettelsen på denne historien finner du i den første kommentaren 👇
I neste øyeblikk gikk et kollektivt gisp gjennom salen.
Mange av gjestene frøs bokstavelig talt på stedet.
Noen ved hoffet kunne ikke tro sine egne øyne. For foran dem sto ikke datteren til en greve. Ikke arvingen til en rik familie. Ikke en prinsesse.
Foran prinsen sto en vanlig slotts tjenestepike.
Den samme jenta som hver dag vasket korridorene, bar blomster til rommene og hjalp til på kjøkkenet.
— Det er umulig…
— En tjenestepike?
— Hvordan kom hun seg i det hele tatt inn i konkurransen?
Folk så sjokkert på hverandre.
Jenta senket blikket.
Hun forsto at de når som helst kunne kaste henne ut av slottet.
Til slutt spurte prinsen:
— Er det virkelig deg?
Tjenestepiken nikket stille.
— Tilgi meg, Deres Høyhet. Jeg visste at jeg aldri ville få lov til å delta. Derfor tok jeg på meg en maske og prøvde bare lykken.
Jenta pustet dypt inn og la til:
— Jeg har elsket Dem lenge. Det er sikkert dumt. Jeg visste at jeg ikke hadde noen sjanse. Men i det minste én gang ønsket jeg at De skulle høre stemmen min.
Etter disse ordene forventet mange at prinsen skulle bli sint.
Men han smilte plutselig. Deretter gikk han ned fra tronen sin. Hele salen fulgte ham i total stillhet.
Prinsen gikk bort til tjenestepiken og tok hånden hennes.
— Det er nettopp derfor jeg beordret alle til å bruke masker.
Gjestene så overrasket på hverandre.
— Jeg ønsket ikke å se titler eller rikdom. Jeg ønsket å finne en person som kunne røre hjertet mitt. Og i dag fant jeg henne.
Jentas lepper begynte å skjelve. Tårer rant nedover kinnene hennes.
Prinsen snudde seg mot gjestene og sa høyt:
— Om én måned skal bryllupet vårt finne sted.
Denne gangen eksploderte salen i applaus.
