Tre kvinnelige fanger omringet jegeren, tok fra ham våpenet og bandt hendene hans, mens de sa: «Vi har ventet på deg i tre år.» Han forsto fortsatt ikke hvorfor disse kvinnene trengte ham, eller hvilket mareritt denne dagen skulle utvikle seg til for ham 🤯
Jegeren kom til skogen allerede om morgenen. Han ville skaffe noe til middag og komme hjem før det ble mørkt, men denne dagen virket det som om skogen hadde bestemt seg for å spille ham et grusomt puss.
Først la han merke til ferske spor etter et dyr på bakken. Deretter så han noe bevege seg mellom trærne og forlot den vanlige stien. Han trodde at byttet var like i nærheten, og at han bare måtte gå litt lenger. Men en halvtime gikk, og så en time.
Jegeren stoppet og så seg rundt. Rundt ham sto høye, ukjente trær, tette busker og vått gress. Det var ingen vei, ingen kjent stein og ingen spor etter mennesker.
Han prøvde å gå tilbake, men snart innså han at han gikk i sirkler.
— Flott, mumlet han for seg selv. — Rett og slett flott.
Solen sank sakte bak skogen. Det ble mørkere mellom trestammene, og luften ble merkbart kaldere. Jegeren gikk i nesten to timer, helt til han endelig fikk øye på en tynn røyksøyle langt borte. Han satte opp farten.
Dypt inne i skogen, mellom gamle grantrær, sto en enslig tømmerhytte. Taket var skjevt, vinduene små, og ved veggen lå det stabler med ved. Huset så ut som om det hadde blitt glemt der for mange år siden.
Jegeren gikk bort til døren og skulle akkurat til å banke, men plutselig åpnet den seg av seg selv.
I døråpningen sto en ung kvinne med et fargerikt tørkle på hodet. I hendene holdt hun en tung bøtte med vann. Hun så på ham som om hun ikke hadde møtt en tilfeldig fremmed, men en person hun hadde ventet på i lang tid.
— Åh … endelig har du kommet, sa hun lavt. — Vi har ventet på deg i tre år.
Jegeren rynket pannen.
— Hva mener du? Hvem er du?
Kvinnen svarte ikke. Hun satte bare bøtten på bakken og smilte merkelig.
I samme øyeblikk hørte jegeren en gren knekke bak seg. Han snudde seg brått, men det var allerede for sent.
Noe tungt traff ham i hodet, og skogen forsvant foran øynene hans.
Da jegeren kom til bevissthet, var det allerede mørkt i rommet. Et sted knaket veden i ovnen. Hendene og føttene hans var bundet fast med tau, og geværet hans lå langt borte ved veggen. Foran ham sto tre kvinner.
Den samme unge kvinnen med tørkleet sto i midten. Til venstre for henne sto en rødhåret kvinne med en lang flette, og til høyre sto en blond kvinne med utslått hår og et kaldt smil.
Jegeren rykket i tauene.
— Hvem er dere? Hva vil dere meg?
Kvinnene så på hverandre.
— Endelig har du kommet, gjentok kvinnen med tørkleet. 😱🫣
Det som skjedde med jegeren den samme natten, var virkelig skremmende 😰 Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren 👇👇
— Jeg forstår ingenting! Slipp meg fri!
Den blonde kvinnen gikk sakte nærmere og satte seg på huk foran ham.
— Du gikk deg ikke vill ved en tilfeldighet.
Jegeren stivnet.
— Hva betyr det?
— Du er her fordi skogen førte deg hit, svarte hun.
Kvinnene innrømmet at de hadde levd isolert i villmarken i mange år og drømt om å skape sin egen lukkede stamme der ingen utenfra kunne blande seg inn.
De hadde ventet på jegeren fordi ferdighetene hans, kunnskapen hans om skogen og våpenet hans kunne gjøre samfunnet deres sterkere. Men da han forsto hvilken rolle de hadde gitt ham i planene sine, var det allerede for sent: Natten hadde senket seg over skogen, og kvinnene hadde for lengst skjult veien tilbake.
