Under begravelsen hoppet plutselig en av mennene opp på kisten med en mikrofon og begynte å synge og danse: alle tilstedeværende var sjokkert over hans merkelige oppførsel, helt til de skjønte årsaken 😱😲
De begravde en førti år gammel mann, sykdommen hadde tatt ham altfor tidlig. På kirkegården hadde alle samlet seg — familie, venner, naboer og kolleger.
Folk sto i stillhet, noen hulket stille, andre stirret bare ned i bakken, ute av stand til å tro at alt dette virkelig skjedde. Kisten sto allerede ved siden av den gravde graven, og flere menn forberedte seg på å senke den ned, da noe skjedde som ingen hadde forventet.
En av de tilstedeværende, som hadde stått litt på avstand hele tiden, nærmet seg. I hendene hadde han et merkelig objekt — senere forsto alle at det var en mikrofon.
Uten å si et ord, hoppet mannen plutselig rett på kistelokket, og samtidig begynte en munter, rytmisk sang å spille fra høyttalerne. Han begynte å synge og danse på kisten, smilende, som om han ikke var i en begravelse, men på en fest.
Folk sto handlingslammet av sjokk. Kvinner dekket munnen med hendene, noen gjorde korsets tegn, andre ropte:
— Dette er respektløst mot den avdøde!
— Har han mistet forstanden?!
Musikken ble stadig høyere, mannen fortsatte å synge uten å bry seg om ropene og de sinte blikkene. Stemningen av sorg ble erstattet av forvirring og sinne.
Da han endelig avsluttet sangen og hoppet ned på bakken, løp flere av den avdødes slektninger mot ham og begynte å kreve forklaringer, truet med å ringe politiet. Og da fortalte mannen sannheten, som forklarte hans merkelige oppførsel 😱😲 Fortsettelse i første kommentar 👇👇
Mannen, tungpustet, senket mikrofonen og sa stille:
— Vi var bestevenner… For lenge siden hadde vi en veddemål: den som gikk bort først, måtte den som ble igjen gå i begravelsen, synge og danse på kisten. Vi lo da, tenkte at det var lenge til. Men jeg lovet… og kunne ikke bryte ordet mitt.
Etter disse ordene sa ingen mer noe. Folk var stille, noen gråt til og med. Den muntre sangen, som et øyeblikk før virket krenkende, ble plutselig det siste tegnet på vennskap og lojalitet — et løfte holdt i livet.
