Under bestemors begravelse la jeg merke til at mamma la noe i kisten i all hemmelighet: jeg ble helt sjokkert da jeg fant ut hva det var… 😢😲
I kirken var det stille. Bare presten leste stille en bønn, og noen fjernere slektninger hulket ved veggen.
Bestemor lå der med et hvitt skjerf, rolig, som om hun bare hadde sovnet etter et langt liv.
Jeg så på ansiktet hennes og kunne ikke tro at jeg aldri mer ville høre latteren hennes, eller se hvordan hun helte te i sine favorittglass med underkopper.
Mamma sto ved siden av meg, helt spent, som om hun var redd for å begynne å gråte. Da det var tid for å ta farvel, gikk hun sakte bort til kisten.
Først trodde jeg at hun bare ville stryke henne på hånden, si noe en siste gang. Men plutselig så mamma seg rundt, tok noe opp fra lommen, og med en nesten umerkelig bevegelse la hun det inni.
Jeg la merke til at det var en liten svart pose. Jeg ville spørre, men gjorde det ikke — stedet og tidspunktet var ikke riktig.
Etter begravelsen, da vi kom hjem, klarte jeg ikke å la være:
— Mamma, jeg så at du la noe i bestemors kiste… hva var det?
Hun var stille lenge, så sukket hun og fortalte stille… Svaret hennes gjorde meg helt sjokkert 😢😱 Fortsettelse i første kommentar 👇👇
— Det var hennes forlovelsesring… ikke fra bestefaren din.
Jeg så på henne, overrasket.
— Da hun var veldig ung, hadde hun en forlovede. Han het Nikolaj. Han dro i militæret og kom aldri tilbake — han døde. Og ringen han ga henne, beholdt hun hele livet. Selv da hun giftet seg med din bestefar, klarte hun ikke å kaste den. Hun sa en gang til meg: “Hvis han venter på meg et sted der ute — jeg vil at han skal kjenne meg igjen på ringen.” Hun elsket alltid bare ham.
Mamma tørket tårene og la til:
— Jeg tror de er sammen igjen nå.
