Under bryllupet la brudgommen merke til at bruden ikke hadde løftet sløret på flere timer og hele tiden skjulte ansiktet sitt. Først trodde han at hun bare var sjenert, men da de endelig ble alene, løftet han forsiktig sløret hennes – og idet han så ansiktet hennes, stivnet han av sjokk. 😮
Rajiv var tjueåtte år gammel og vokste opp i en familie der mange gamle tradisjoner fortsatt ble fulgt.
Da foreldrene fortalte ham at de hadde funnet en brud til ham, protesterte han ikke. Hun het Ananya, var tjuefire år, jobbet som lærer og bodde sammen med foreldrene sine i en annen by.
Ifølge tradisjonene til begge familiene kunne de snakke sammen før bryllupet, men Rajiv fikk ikke se ansiktet til sin fremtidige kone.
I begynnelsen syntes han det var merkelig, men etter hvert ble de lange telefonsamtalene med Ananya en del av hverdagen hans. De snakket nesten hver kveld om jobb, familie og drømmer for fremtiden.
Rajiv lengtet mer og mer etter å se jenta med den stemmen som allerede føltes så kjent, men han bestemte seg for å vente til bryllupsdagen.
Endelig kom den etterlengtede dagen.
Da Ananya ble ført inn i salen, var ansiktet hennes helt skjult bak et langt rosa slør. Rajiv smilte da han så sin kommende kone, men nesten med én gang la han merke til at noe var galt.
Ananya var altfor anspent.
Hendene hennes skalv, og hver gang noen av slektningene prøvde å rette på sløret, holdt hun stoffet tett inntil ansiktet.
Rajiv tenkte at hun bare var nervøs.
Under seremonien sa Ananya nesten ingenting. Flere ganger hvisket han og spurte om alt var bra, og hver gang svarte hun det samme:
— Ja, alt er bra.
Men stemmen hennes fortalte en helt annen historie.
Etter bryllupet gratulerte slektningene de nygifte i lang tid, tok bilder med dem og kom med gaver. Hele tiden lot Ananya sløret bli værende over ansiktet.
Først sent på kvelden ble de endelig alene.
Rajiv satte seg ved siden av henne og smilte.
— Nå har jeg vel endelig lov til å se deg.
Han rakte hånden mot sløret, men Ananya grep hånden hans.
— Kan vi ikke gjøre det nå?
Rajiv så overrasket på henne.
— Hvorfor?
— Jeg er bare sliten.
Han kjente at hun skjulte noe.
— Ananya, se på meg.
Hun svarte ikke.
— Hva har skjedd?
— Ingenting.
Rajiv flyttet forsiktig hånden hennes til side og løftet sakte sløret.
Det var første gang han så ansiktet til kvinnen han nettopp hadde giftet seg med.
Men i stedet for et smil fyltes ansiktet hans av ren forskrekkelse. Dette hadde han aldri forventet å se. 😨😱
Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren. 👇👇
Ananyas venstre kinn var rødt og hovent. Fingermerker var tydelig synlige på huden, og ved leppen hadde hun et lite sår.
— Hvem slo deg?
Hun snudde seg straks bort.
— Det spiller ingen rolle.
— Hvem?
Ananya sa ingenting.
Rajiv begynte å tenke tilbake på hele dagen. Bruden hadde hele tiden vært omgitt av slektninger, venninner og kvinner fra begge familiene. Ingen fremmed kunne ha kommet bort til henne ubemerket.
Det betydde at det måtte være noen hun stolte på.
— Skjedde dette i dag?
Hun nikket.
— Før seremonien?
Hun nikket igjen.
Rajiv kjente at alt strammet seg inni ham.
— Hvorfor fortalte du meg ingenting?
Ananya så opp på ham.
— Fordi jeg fikk forbud mot det.
De ordene gjorde ham enda mer urolig.
Han satte seg nærmere og ba henne fortelle alt fra begynnelsen.
Ananya nølte lenge, men innrømmet til slutt at omtrent tjue minutter før seremonien kom en kvinne inn i rommet der hun gjorde seg klar til bryllupet.
Kvinnen ba alle de andre gå ut og sa at hun ville snakke med bruden alene.
Først snakket hun rolig.
Hun spurte Ananya om hun virkelig var sikker på at hun ville gifte seg med Rajiv.
Så sa hun plutselig:
— Du har fortsatt tid til å gå.
Ananya trodde det var en merkelig prøve og svarte at hun elsket Rajiv og aldri kom til å avlyse bryllupet.
Etter de ordene forandret kvinnens ansikt seg.
Hun sa at Ananya ikke var god nok for denne mannen, at hun bare ville bringe problemer til familien etter bryllupet, og at dette ekteskapet aldri burde ha skjedd.
Ananya prøvde å forlate rommet.
Men kvinnen grep henne hardt i armen. Da Ananya krevde å bli sluppet fri, fikk hun en kraftig ørefik.
Slaget kom så brått at hun nesten mistet balansen.
Deretter lente kvinnen seg nærmere og hvisket:
— Hvis du forteller ham dette, er det ikke bare du som kommer til å angre.
Rajiv lyttet med knyttede never.
— Si meg bare én ting. Hvem var denne kvinnen?
Ananya så på ham mens tårene rant nedover kinnene hennes.
I flere sekunder klarte hun ikke å si et ord.
Så svarte hun stille:
— Moren din.
Rajiv frøs til.
Men det verste fikk han vite litt senere.
Moren hans hadde vært imot dette bryllupet helt fra begynnelsen, fordi Ananyas familie var mye fattigere enn deres. Hun hadde håpet at sønnen skulle gifte seg med datteren til en rik bekjent, og helt til siste øyeblikk prøvde hun å tvinge Ananya til å trekke seg fra ekteskapet av egen vilje.
