Under bryllupsfotograferingen begynte hesten min plutselig å vrinske høyt rett mot forloveren min, og få sekunder senere… bet den ham! Først trodde jeg at dyret bare hadde blitt skremt av kamerablyset eller gjestenes høye latter, men så la jeg merke til dette… 😨😲
Hele morgenen hadde jeg vært lykkelig, for jeg hadde drømt om at min kjæreste venn — hesten min — skulle være med på bryllupsbildene våre. Hun var snill, lydig og kjærlig, og jeg stolte på henne som på ingen andre. Denne hesten hadde min avdøde far gitt meg, så hun hadde en spesiell betydning for meg.
Forloveren min hadde ingen innvendinger mot ideen; tvert imot sa han at bilder med hesten ville bli veldig originale og romantiske. Alt gikk perfekt: en mild vind, morgensol, fotografen ga instruksjoner. Men da vi kom nær gjerdet og stod ved siden av hesten, begynte hun plutselig å vrinske høyt, stampe, riste på hodet og til og med dytte forloveren min med mule i brystet.
Jeg prøvde å roe henne, klappet henne på nakken, hvisket kjærlig til henne, men plutselig senket hun hodet raskt og bet ham hardt i skulderen. Forloveren min skrek, trakk seg tilbake og ropte av smerte:
—Hesten din har blitt gal! Ring en lege!
Jeg var i sjokk og forsto ikke hva som hadde kommet over henne. Hesten jeg hadde kjent siden barndommen, hadde aldri skadet noen. Men etter noen minutter forsto jeg at hun absolutt ikke hadde blitt gal.
Senere fant jeg ut den egentlige grunnen til hennes merkelige oppførsel og ble skrekkslagen 😱😱 Fortsettelsen i første kommentar 👇👇
Da jeg irettesatte dyret i sinne, kom stallmesteren vår bort til meg. Han sa stille, men alvorlig:
—Ikke vær sint på henne… Hun så bare alt og ville ikke stå nær en bedrager.
Jeg ble forvirret:
—Hva mener du? Hva så hun?
Da fortalte stallmesteren meg at mens jeg var på konkurranse, hadde forloveren min flere ganger kommet til stallen, men ikke alene. Han hadde med seg en annen kvinne, viste henne hestene mine, skrytte og klemte henne rett foran øynene på min lojale hest.
Nå var alt klart. Hun kunne rett og slett ikke tåle å være nær noen som hadde gjort meg vondt.
Bryllupet ble aldri holdt. Jeg dro hjem, tok av meg kjolen og klemte min eneste sanne venn.
